Helsevesenet i Norge er under kraftig press, og vi er allerede et av landene som bruker mest penger på helsetjenester per person, ifølge OECD-undersøkelsen «Health at a Glance. En av årsakene til dette er at Norge har høye helseutgifter blant de eldre.
Ifølge prognosene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) kommer antallet eldre i Norge til å øke betydelig i tiden fremover. Innen 2050 forventes det at én av fem (20 prosent) personer i Norge vil være 70 år eller eldre, og økningen blir spesielt sterk blant de som er 80 år eller mer med en dobling innen 2050.
Flere eldre betyr også flere som blir diagnostisert med ulike demenssykdommer. Ifølge Nasjonalt senter for aldring og helse har over 100.000 mennesker i Norge demens i dag, og fra 2020 til 2040 vil trolig antallet nesten doble seg. I 2050 vil fire prosent av befolkningen ha en demensdiagnose, noe som innebærer nærmere 240.000 personer.
De demografiske utfordringene med en kraftig økning av antall eldre og stadig flere med demens, er blant årsakene til at forskere ved Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og University of Washington ønsket å se nærmere på hvordan helseutgiftene i Norge vil utvikle seg frem til 2050.
Forskerne har studert og fremskrevet hva det koster å behandle og følge opp 116 ulike sykdommer/helsetilstander i 2050, sammenlignet dette med tall fra 2022 og rangert disse etter økning i utgifter. Andre samfunnskostnader knyttet til sykdom, som sykefravær og trygd, er ikke inkludert i studien.
Demens topper listen med klar margin med en økning på hele 56,2 milliarder kroner fra 2022 og en anslått kostnad på 98,8 milliarder kroner i 2050.
På de neste plassene følger hjerneslag med en økning på 24,9 milliarder til 44,3 milliarder, diabetes med en økning på 17,2 milliarder til 29 milliarder og utilsiktede skader (som fall) med en økning på 16,8 milliarder til 39,5 milliarder.
– Flere eldre med økt pleiebehov på grunn av sykdommer som demens, slag, fall og andre aldersrelaterte lidelser utgjør en stor utfordring for helsetjenesten i framtiden. Norge må derfor planlegge for dette, sier førsteforfatter Jonas Minet Kinge, som er seniorforsker ved FHI og professor ved UiO, til FHIs nettsider.
Helt konkret fører den økende andelen eldre i befolkningen frem mot 2050 til en vekst i utgifter til sykehjem og hjemmesykepleie, fordi det vil være langt flere som har behov for denne typen tjenester. Utgiftene til sykehjem og hjemmesykepleie forventes å øke med omtrent 170 milliarder kroner totalt fra 2022 til 2050 (se figuren under).
– Dette er enda en studie som bekrefter viktigheten av å ta i bruk teknologi for å opprettholde en velfungerende helse- og eldreomsorg – og det haster for kommunene å få dette innført. Studien er også viktig for at politikerne skal kunne vite hva samfunnet kan vente seg av kostnader når så mange av oss lever lenger med forskjellige sykdommer, sier han.
Kontakt oss for gratis rådgivning om velferdsteknologi
– Erfaringene fra kommunene som er best i klassen på velferdsteknologi og allerede har gjennomgått en digital transformasjon, er at dette både gir bedre kvalitet på tjenestene og betydelig høyere gevinster – og det gjelder særlig for digitalt tilsyn. I en ny rapport fra KS anslås digitalt tilsyn å føre til en årlig besparelse på 1,1 milliarder kroner samlet for norske kommuner, og potensialet er stort for vesentlig høyere gevinster, sier Aamodt i Sensio.
Han legger til at moderne velferdsteknologi som tidligere har vært forbeholdt institusjoner, nå også finner veien inn i hjemmetjenesten i flere kommuner – og dette bidrar også til at kommunene sparer store ressurser.
RoomMate i hjemmetjenesten gir Ringerike mange gevinster
– Vi er ikke i nærheten av å bygge nok nye sykehjemsplasser for å håndtere den ventede veksten i antall eldre og demenssyke fremover. Konsekvensen er at de med demens som tidligere fikk plass på institusjon, nå må bo hjemme lenger. Dette er muliggjort ved bruk av trygghetssensorer, digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først», som både forbedrer effektiviteten og kvaliteten i eldreomsorgen, avslutter Aamodt.
Studien det refereres til er publisert i sin helhet i tidsskriftet BMC Medicine.