Ny rapport viser at digitalt tilsyn gir store gevinster i kommunene

Bruk av digitalt tilsyn i norske kommuner anslås å gi en årlig besparelse på totalt 1,1 milliarder kroner, ifølge en ny rapport. Rapporten viser også at det ligger et vesentlig større gevinstpotensial i innføring av helseteknologi i kommunene.

Per 2024 er det totalt realisert årlige tidsgevinster ved bruk av helseteknologi i norske kommuner tilsvarende omtrent 2,8 milliarder kroner (figur S3), ifølge en ny rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag fra KS (Kommunenes Sentralforbund). Velferdsteknologi, og da først og fremst digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte, er de vesentlige kildene til kommunenes tidsgevinster.

I rapporten har Oslo Economics kartlagt gevinstene av helseteknologi i kommunene og sett på hvordan stat og kommuner arbeider med å utrede, innføre og finansiere ny teknologi. De viktigste datakildene har vært en spørreundersøkelse rettet mot alle landets kommuner med 125 respondenter, samt en detaljert gevinstkartlegging der 18 kommuner spredt over hele landet har deltatt. 16 av de 18 kommunene i utvalget benytter digitalt tilsyn.

Gevinstene i kommunene kan være realisert som reduserte kostnader, som økt tilgang på eller økt kvalitet i tjenestene, eller som økt medarbeidertilfredshet gjennom redusert arbeidsmengde for de ansatte i tjenesten. Kartleggingen tilsier at omtrent halvparten av gevinsten er realisert som unngått kostnad. I rapporten fremkommer det at kommunene i størst grad opplever at gevinstene realiseres i form av økt kvalitet på tjenestene, selv om kommunene synes det er svært krevende å estimere dette. Det legges for øvrig til at usikkerheten i estimatet er betydelig.

Digitalt tilsyn gir størst gevinster

Av de samlede tidsgevinstene på 2,8 milliarder kroner årlig er velferdsteknologi, og som nevnt primært digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte, de vesentlige kildene til kommunenes tidsgevinster. Digitalt tilsyn er enkeltløsningen med aller størst gevinster i kartleggingen. Basert på de estimerte gevinstene i kommunene i utvalget, anslås digitalt tilsyn å føre til en samlet årlig besparelse på 1,1 milliarder kroner samlet for norske kommuner (figur 3-5). I gjennomsnitt utgjør dette 3,4 årsverk per kommune per år.

En enkel definisjon på digitalt tilsyn er «monitorering eller oppfølging av omsorgsmottakere ved hjelp av teknologi og digitale løsninger». Dette i motsetning til fysisk tilsyn, der en person er til stede hos pasienten eller beboeren. I kartleggingen skiller man ikke på om det er digitalt tilsyn ved hjelp av kamerateknologi, sensorteknologi (som for eksempel RoomMate) eller en kombinasjon av disse.

Rapporten viser at gevinstene innen digitalt tilsyn særlig treffer på institusjoner og i hjemmetjenesten: «Hovedgevinsten av digitalt tilsyn er at det muliggjør hendelsesbasert tilsyn fremfor rutinemessige tilsyn. Dette bidrar til å redusere antall tilsyn som ansatte i tjenesten må gjennomføre, og det kan derfor, i hvert fall teoretisk sett, være mulig med en lavere bemanning, alt annet likt.»

Kommunene rapporterer også om at digitalt tilsyn gir store kvalitetsgevinster ved økt trygghet og frihet for omsorgsmottakerne. Noen oppgir også at løsningen gir økt trygghet også for de ansatte. Det fremkommer også i rapporten at ansatte som benytter digitalt tilsyn i mindre grad trenger å forstyrre brukere. Det bedrer nattesøvnen til beboere og pasienter og skaper et bedre bomiljø på institusjonene der løsningen er tatt i bruk.

Stort potensial for høyere gevinster

Ifølge prognosene kommer antallet eldre i Norge til å øke kraftig i tiden fremover, og i 2040 er trolig nærmere 200.000 rammet av demens her i landet. Samtidig vil vi allerede i 2035 mangle 28.000 sykepleiere. Dette, i kombinasjon med trang kommuneøkonomi, gjør at rapporten konkluderer med at kommunene må få et mer bevisst forhold til å realisere gevinster av helseteknologi i tiden fremover. Nettopp for at helseteknologi skal kunne være en betydelig bidragsyter til å løse kommunenes utfordringer.

«Helseteknologi kan, når den innføres på riktig måte, være et bidrag til å løse disse utfordringene. Vår kartlegging viser at enkelte kommuner har kommet langt i å realisere gevinster, særlig fra digitalt tilsyn og elektronisk medisineringsstøtte. Hvis alle andre kommuner innfører helseteknologi i samme bredde, og med samme gevinstrealisering som de kommunene som har lyktes best, vil det utløse betydelig høyere gevinster enn det som er realiteten i dag», står det i rapporten.

Helt konkret fremhever rapporten potensialet for økte gevinster gjennom at teknologi tas i bruk av flere, at brukerne benytter løsningen oftere eller ved at forbedringen i hvert brukstilfelle øker, for eksempel ved at ansatte bruker mindre tid enn tidligere. I tillegg kan teknologi skape gevinster gjennom at tidligere arbeidsprosesser blir overflødige, for eksempel når prosesser automatiseres.

Figuren over (3-14) viser at gevinstene ved innføring av digitalt tilsyn i gjennomsnitt er fem ganger høyere dersom kommunene gjør det med samme gevinstrealisering som de kommunene som har lyktes best.

– Funnene i rapporten fra Oslo Economics stemmer godt overens med våre erfaringer og betraktninger. Innføring av velferdsteknologi og bruk av digitalt tilsyn og arbeidsmetoden «digitalt først» er åpenbart en del av løsningen på utfordringene i helse- og eldreomsorgen, og breddeinnføring gir både bedre kvalitet på tjenestene og betydelig høyere gevinster. Dette har vi god erfaring med fra kommune-Norge, blant annet gjennom bruk av vår verdensledende sensor for digitalt tilsyn, RoomMate, sier administrerende direktør Torbjørn Aamodt (bildet) i Sensio.

Les mer: 7 råd til hvordan norske kommuner kan lykkes med velferdsteknologi

Beste praksis kan gi betydelige gevinster

Rapporten estimerer at økt utrulling av velferdsteknologi, som inkluderer blant annet digitalt tilsyn, digital hjemmoppfølging, elektronisk medisinering, lokaliseringsteknologi og elektronisk dørlås, kan øke kommunenes gevinster fra 2,673 milliarder kroner per år til 4,010 milliarder.

«Dette resultatet er sannsynligvis noe undervurdert, ettersom kommunene i utvalget i større grad har tatt i bruk løsningene enn gjennomsnittskommunen i Norge. På nasjonalt nivå er det flere kommuner som potensielt kan implementere velferdsteknologi, som betyr at den potensielle gevinsten ved utrulling kan være større enn dette estimatet», står det i rapporten.

Ifølge rapporten vil innføring og bruk av beste praksis innen velferdsteknologi innebære en betydelig gevinstøkning, estimert til en samlet potensiell fremtidig gevinst på hele 11 milliarder (figur 3-16).

«Selv om det er knyttet stor usikkerhet til dette tallet, peker resultatene likevel på et viktig poeng om at det ikke er nok å bare ta i bruk løsningene. Det er helt avgjørende at man tar i bruk velferdsteknologi på riktige og gode måter, og arbeider målrettet for å oppnå de potensielle gevinstene løsningene kan gi», påpekes det i rapporten.